Fri rettshjelp ved oppsigelse

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver har arbeidstakere etter lov om fri rettshjelp krav på gratis eller rimelig advokatbistand så fremt de møter de økonomiske vilkårene for dette. Vi går nærmere gjennom arbeidstakers rett til fri rettshjelp ved oppsigelse, og hva våre advokater kan bistå med.

Grunnvilkår: oppsigelse eller avskjed

Av lov om fri rettshjelp § 11 andre ledd at bokstav 5 følger det at fritt rettsråd kan innvilges til;
«…arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold…»
Av ordlyden i bestemmelsen forstår vi at rettshjelp kan innvilges i saker som omhandler om et arbeidsforhold består. I praksis vil dette være spørsmål om en oppsigelse eller avskjed er å anse som saklig, og gyldig.
Fri rettshjelp kan mottas av arbeidstakere som faller inn under arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven. Selvstendig næringsdrivende faller utenfor.

Fri rettshjelp uavhengig av årsak til oppsigelsen

Fri rettshjelp kan mottas uavhengig av årsaken til at oppsigelse er blitt gitt. Det vil si at oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold, uavhengig av påberopt årsak. Dette inkluderer og oppsigelser på grunn av sykdom, alder, svangerskap/ permisjoner, militærtjeneste og og oppsigelse i prøvetiden. Oppsigelse som følge av virksomhetens eller arbeidsgivers forhold er også dekket. Tilsvarende har arbeidstaker rett på fri rettshjelp dersom det er gitt avskjed i stedet for oppsigelse.
Det er ikke et krav for å få fri rettshjelp er at det foreligger en formell eller skriftlig oppsigelse eller avskjed. Det følger av rundskriv om fri rettshjelp fra 2017 at det er tilstrekkelig at arbeidstaker har mistet sitt arbeid. Imidlertid må søkeren eller advokaten som bistår med å søke fri rettshjelp dokumentere at det faktisk har vært et ansettelsesforhold.

Fri rettshjelp ved endringsoppsigelse

Det følger videre av rundskriv om fri rettshjelp fra 2017 at fri rettshjelp kan mottas ved «endringsoppsigelse». Dette er i korte trekk tilfeller hvor det skjer større endringer i arbeidsforholdet, og hvor endringen er likestilt med en ordinær oppsigelse. Typisk vil dette gjelde tvist om endring av arbeidsoppgaver, eller lønns- og ansettelsesvilkår ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett eller om det er snakk om en formuriktig oppsigelse.

Fri rettshjelp ved midlertidig ansettelse og innleieforhold

Tvister om opphør av midlertidig ansettelsesforhold eller innleieforhold er også dekket av bestemmelsen. Spørsmålet er da i realiteten om den midlertidige ansettelsen/ innleieren var ulovlig eller om arbeidstaker har vært midlertidig ansatt tilstrekkelig lenge til å ha rett på fast ansettelse. Det er altså tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som knytter seg til spørsmålene om arbeidstaker har rett på fast ansettelse.
Om saken dreier seg om suspensjon eller permittering består arbeidsforholdet fortsatt i suspensjons og permitteringsperioden. Slike sakstyper er derfor ikke dekket av fri rettshjelpsordningen.

Økonomisk vilkår

Fri rettshjelp ved oppsigelse og avskjed er behovsprøvd. Det innebærer at myndighetene til enhver tid har fastsatt en inntekt og formuesgrense, hvor de som har inntekter og formue under grensen har rett på fri rettshjelp. Er man over grensen har man ingen automatisk rett på fri rettshjelp, men man kan fortsatt søke og få dette innvilget.

Bruttoinntekter

Hva gjelder inntekter er det bruttoinntektene som utgjør beregningsgrunnlaget. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold før fradrag. Dette omfatter blant annet lønn, trygdeytelser, naturalytelser, pensjonsinntekt, renteinntekt og næringsinntekt. I tillegg medtas kapitalinntekter som for eksempel inntekt av bolig og fast eiendom, samt diverse bidrag som for eksempel underholdsbidrag for barn. Inntekter som det ikke betales skatt av holdes utenfor beregningsgrunnlaget. For selvstendig næringsdrivende medtas i tillegg overskudd av næringen i beregningsgrunnlaget.

Formue

Ved fastsettelse av formue ses det regelmessig bort fra formue som består av egen bolig eller formue i form av driftsmidler i selskap. Det ses også bort fra formue nedlåst i BSU spareprodukter. Statsforvalteren foretar likevel en konkret vurdering, slik at større formuer i bolig eller næringsmidler kan bli ansett for å overstige formuesgrensen. Om en eier egen bolig og har formue over formuesgrensen har en derfor ikke automatisk rett på fri rettshjelp, men etter den nåværende praksis vil de aller fleste likevel få innvilget fri rettshjelp.

Inntekts og formuesgrenser for fri rettshjelp ved oppsigelse og avskjed

Inntekts og formuesgrenser for fri rettshjelp fastsettes i forskrift om fri rettshjelp kalt Rettshjelpsforskriften. Grensene fastsettes politisk, og endres når Stortinget har flertall for å endre grensene.
Per. 2023 er inntektsgrensen kroner 350.000 for enslige og kroner 540.000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er for både enslige og andre fastsatt til kroner 150.000.
For ektefeller og andre som lever sammen med en felles økonomi legges samlet inntekt og formue til grunn for vurdering av inntekts og formuesgrensen.

Hvordan søke fri rettshjelp?

Advokater kan egeninnvilge og søke fri rettshjelp på vegne av sine klienter. Arbeidstakere som mener de har krav på fri rettshjelp kan også søke om, og få innvilget dette selv. Rettshjelpsordningen er todelt, ved at man kan søke om fritt rettsråd som er en bistand utenfor domstolene eller så kan man søke om fri sakførsel som gjelder tvistebehandling i domstolen.
Vi ordner med søknadsprosessen for våre klienter der hvor det er aktuelt. Fore å innvilge eller behandle søknaden om fri rettshjelp må en som klient fylle ut og levere en egenerklæring til advokaten. Link til skjemaet “egenerklæring for fri rettshjelp” finner du her. Om du ønsker kan du og søke om fri rettshjelp direkte fra statsforvalteren selv.

Dersom statsforvalteren innvilger fri rettshjelp vil du få et dokument som bekrefter dette, og dette kan du fremvise for advokaten du ønsker bistand fra.

Hvordan funger fri rettshjelp?

Ordningen med fri rettshjelp fungerer slik at myndighetene ved statsforvalteren betaler advokaten for å bistå arbeidstaker. Arbeidstakeren må som regel betale en egenandel, men om inntektene er tilstrekkelig lave trenger en likevel ikke dette. Statsforvalteren dekker ikke et uendelig antall timer med arbeid per sak. Bistand dekkes etter fastsatte rammer hvor advokaten kan jobbe et begrenset antall timer. Det skilles mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Et fritt rettsråd innebærer rettslig rådgivning, vurdering, korrespondanse m.v. utenfor domstolsapparatet. For slik bistand kan advokatene som utgangspunkt jobbe i 6 timer. Ved fri sakførsel det gjelder ingen slik fastsatt grense, men domstolene kontrollerer tidsbruken ved avregning av saken etter at saken er ferdig.

Egenandel ved fri rettshjelp

Egenandel ved fritt rettsråd utgjør det samme som den offentlige salærsats. Per 2024 er egenandelen kroner 1.215 kroner inkludert moms. Hvis søkeren har under kroner 100.000 i bruttoinntekt kreves ikke betaling av egenandel.
Ved fri sakførsel betales en egenandel på 25% av utgiftene, oppad begrenset til 8 ganger den offentlige salærsats. I 2024 utgjør dette kroner 9.720,-, og dette utgjør den maksimale kostnaden arbeidstakere betaler for å prøve saken i retten.

Om du er interessert å i lære mer om ordningen med fri rettshjelp i Norge anbefaler vi at du lese om dette på Statsforvalteren sine nettsider.

Lov om fri rettshjelp er subsidiær

Fri rettshjelp er subsidiær i den forstand at man bare har rett på fri rettshjelp i den grad bistanden som er mottatt ikke kan betales eller erstattes på annen måte. Dette følger blant annet av lov om fri rettshjelp § 5. I saker om oppsigelse og avskjed er det i hovedsak to alternative betalings- og finansieringsmåter som er aktuelle. Det ene alternativet er om en har en forsikring som dekker tvist med arbeidsgiver i spørsmål om oppsigelse eller avskjed. Vanlig innbo og villaforsikring dekker ikke slike tvister. Det andre alternativet er spørsmålet om utgiftene kan erstattes som en del av kravet mot arbeidsgiver.

Erstatning for advokatutgifter

Om saken leder frem til en erstatning på den bakgrunn at arbeidsgiver har begått feil ved oppsigelse eller avskjed har arbeidstaker rett på erstatning etter arbeidsmiljøloven § 15-12. Etter bestemmelsen har arbeidstaker krav på erstatning for sitt økonomiske tap i tillegg til oppreisningserstatning. Utgifter til advokatbistand er et økonomisk tap som arbeidstaker har rett til å få erstattet.
I praksis medfører dette i mange tilfeller at arbeidstaker kan ha rett til å få dekket saksomkostningene under ordningen med fri rettshjelp når saken starter, men at retten til å få dekket saksomkostningene opphører som følge av at arbeidsgiver betaler erstatning til arbeidstaker. Arbeidstaker vil da selv være ansvarlig for advokatutgiftene, og må dekke dette med egne midler. På denne bakgrunnen krever vi alltid at arbeidsgiver erstatter advokatutgiftene om vi bistår i sak om oppsigelse eller avskjed.

Lurer du mer om kostnader og dekningsmuligheter ved sak om oppsigelse? Les vår artikkel om advokatutgifter ved oppsigelse

Hva advokater kan bistå med ved oppsigelse

En advokat med kompetanse i arbeidsrett vil under et fritt rettsråd vurdere om oppsigelsen eller avskjeden er formriktig. Om oppsigelsen eller avskjeden er formuriktig, er den etter arbeidsmiljøloven også ugyldig og erstatningsbetingede for arbeidsgiver. Om oppsigelsen eller avskjeden er formriktig er det også krav om at den er saklig begrunnet. En advokat med kompetanse i arbeidsrett vil derfor vurdere om det er saklig grunnlag for oppsigelsen eller avskjeden som er gitt. Om oppsigelsen eller avskjeden vurderes til å være usaklig er den også erstatningsbetingede for arbeidsgiver. På nærmere vilkår vil det også kunne være et krav om å få stillingen tilbake. Advokaten vil vurdere det rettslige grunnlaget for oppsigelsen eller avskjeden, i korthet om arbeidsgiver har rett til å si opp vedkommende. 

Forhandlingsmøte med arbeidsgiver

Advokaten vil deretter kreve et forhandlingsmøte med arbeidsgiver og fremme de krav saken gir grunnlag for, enten det er krav om stillingen tilbake og erstatning, eller bare erstatning. Om forhandlingene leder frem til en minnelig avtale avslutte saken der. Arbeidstaker vil som nevnt over være ansvarlig for advokatens honorar om erstatning oppnås. Normalt vil dette likevel være helt eller delvis erstattet av arbeidsgiver i avtalen. Om forhandlingene ikke leder frem til noen løsning eller avtale avsluttes forhandlingene. Advokaten kan – om arbeidstaker vil – bringe saken inn til tingretten for domstolsprøving.

Domstolsprøving

I en domstolsprøving vil en på vegne av arbeidstaker kreves stillingen tilbake og erstatning, eller erstatning for økonomisk tap som følge av en usaklig og/eller ugyldig oppsigelse/avskjed. Domstolsprøvingen av saken dekkes av ordningen om fri rettshjelp som fri sakførsel. Søknad om fri sakførsel fremsettes for domstolen. Det er de samme reglene for inntekt og formue som gjelder her som etter søknad for statsforvalteren.
Fri sakførsel det gjelder som utgangspunkt bare for behandling av saken for tingretten. Det innebærer at om saken tapes kan man ikke påregne og få fri sakførsel for en ankebehandling i lagmannsretten. Derimot om saken vinnes og arbeidsgiver anker saken til lagmannsretten vil den ha rett på fri sakførsel også i ankeomgangen.

Kontakt oss ved oppsigelse eller avskjed

Du har mottatt oppsigelse eller avskjed fra arbeidsgiver kan du kontakte oss for en uforpliktende vurdering av saken. Vi kjenner dine rettigheter ved oppsigelse eller avskjed. Vi vurderer om du har krav på fri rettshjelp, samt hva vi kan bistå med. Bruk kontaktskjemaet på denne siden, send e-post til post@verito.no eller ring oss på 24 02 21 20.

Vanlige spørsmål om fri rettshjelp ved oppsigelse.

Revidert 08.08.24

Kilder

Rundskriv om fri rettshjelp
Rettshjelpsforskriften
Lov om fri rettshjelp
Arbeidsmiljøloven § 15-12