Ferie er en viktig del av arbeidslivet, og det er en avgjørende faktor for arbeidstakernes trivsel og produktivitet. Ferieloven setter klare regler for hvordan ferieavvikling skal gjennomføres og hvilke rettigheter arbeidstakere har. I denne artikkelen skal vi utforske arbeidstakers rett til ferie i detalj. 

Hva sier loven om ferie? 

I Norge er Ferieloven fra 1988 den sentrale loven som regulerer ferie for arbeidstakere. Loven har som formål å «sikre at arbeidstakere årlig får ferietid og feriepenger», jf. ferieloven § 1. Alle arbeidstakere har rett til ferie, uavhengig av arbeidssted og ansettelsesform. Med arbeidstaker menes i loven «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen (arbeidstaker)», jf. ferieloven § 2. Ferie er ment å sikre at arbeidstakere får nødvendig hvile og rekreasjon, noe som i lengden er viktig for helsen og produktiviteten.  

Ferieloven er ufravikelig, noe som vil si at arbeidsgiver ikke kan fravike bestemmelsene i ferieloven «til skade for arbeidstaker», jf. ferieloven § 3. Dette gjelder så lenge det ikke er særskilt fastsatt i annen lov at loven kan fravikes ved avtale. 

Feriefritid 

Retten til feriedager 

Arbeidstakere har rett til minst 25 feriedager hvert år, jf. ferieloven § 5 nr.1, 1.pkt. Med feriedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Arbeidsgiver er pliktet til å gi arbeidsgiver de 25 feriedagene arbeidstaker har rett på hvert år. 

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til en ekstra ferieuke (6 feriedager), jf. ferieloven § 5 annet ledd. Dette tilsvarer en arbeidsuke. Arbeidstaker fylt 60 år kan selv velge når ekstraferien tas ut, og om ekstraferien skal tas ut i enkeltdager eller som en samlet uke, jf. ferieloven § 6 nr. 1 annet ledd.  

Arbeidstakere som tiltrer stillingen senest 30.september i ferieåret, har rett til full ferietid, med unntak av det som følger av § 7 nr.1. Se nedenfor under «Tiden for ferie» for nærmere informasjon om unntaket i § 7 nr.1. Arbeidstakere som tiltrer etter dette tidspunktet, har kun rett til ferietid på 6 feriedager, jf. ferieloven § 5 nr.3. 

Feriefastsetting 

Arbeidsgivere skal i god tid før ferien drøfte ferieplanene med hver enkelt arbeidstaker, eller deres tillitsvalgte, og ta hensyn til deres ønsker. Dette følger av ferieloven § 6 nr.1. Dersom det ikke skulle oppnås enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgte, fastsetter arbeidsgiver ferietiden innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7 til 9.  

Arbeidsgiver skal underrette arbeidstaker tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien, om feriefastsettingen. Dette gjelder ved mindre det foreligger «særlige grunner» som hindrer underretningen. Med særlige grunner menes først og fremst driftsmessige forhold som til en viss grad er uforutsette, jf. lovens forarbeider s.143. 

Arbeidsgiver kan etter underretning til arbeidstaker, endre fastsatt ferie hvis det er «nødvendig på grunn av uforutsette hendinger», jf. ferieloven § 6 nr. 3. De uforutsette hendingene er ikke i seg selv tilstrekkelig, de må i tillegg skape vesentlige driftsproblemer, og det kan ikke være mulig å skaffe en stedfortreder. Svingninger i produksjonen anses neppe som en uforutsett hending etter lovens ordlyd. Utbrudd av koronavirus vil på den andre siden muligens omfattes av ordlyden. 

Tiden for ferie 

Det følger av ferieloven § 7 at arbeidstaker kan kreve at hovedferien som omfatter 18 feriedager (tre uker) gis i hovedferieperioden 1.juni – 30 september. Dette er ikke en plikt for arbeidsgiver, ved mindre arbeidstaker krever ferie i hovedferien. Hvis arbeidstaker krever ferie i hovedferien, følger det av tidligere forarbeider at arbeidstaker kan kreve å få de tre ukene i sammenheng. 

De resterende 7 feriedagene, av den lovbestemte ferien på 25 dager, kan kreves å ha samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr.2. Det er imidlertid også mulig å kreve de hver for seg.  

Forskuddsferie og overføring av feriedager 

Ferieloven § 7 nr. 3 tillater at inntil 12 feriedager kan overføres til neste år etter skriftlig avtale med arbeidsgiver. Forskuddsferie på inntil 12 feriedager kan også avvikles, på samme vilkår som for overføring av feriedager. Med denne ordningen betyr det at arbeidstaker etter avtale med arbeidsgiver totalt sett kan ha 9 uker (25+12+12 feriedager) ferie i løpet av ett ferieår.  

Ferie ved sykdom 

Hvis en arbeidstaker blir syk før ferien, kan ferien utsettes til senere i ferieåret, jf. ferieloven § 9 nr.1. Husk at kravet om utsatt ferie på grunn av sykdom må kunne dokumenteres med legeerklæring, og at det må fremsettes senes siste arbeidsdag før vedkommende skulle hatt ferie. Også i det tilfeller hvor arbeidstaker blir syk under ferien, kan arbeidstaker kreve at ferien skal bli utsatt til senere i ferieåret. 

Hvis arbeidstaker til tross for sykdom oppstått før ferien velger å avvikle ferie, vil vedkommende likevel ha anledning til å utsette ferien etter ferieloven § 9 nr. 1 annet ledd. Dette følger uttrykkelig av lovens forarbeider på side 154. 

Feriepenger 

Beregning av feriepenger 

Feriepenger er en viktig del av arbeidstakerens rettigheter. Feriepenger opptjenes i kalenderåret før ferieåret, og utbetales når ferien tas. Det følger av ferieloven § 10 nr. 1 første ledd at feriepenger fra arbeidsgiver «beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret». Med arbeidsvederlag menes i utgangspunktet ethvert vederlag arbeidstaker mottar av arbeidsgiver på bakgrunn av at arbeidstaker er ansatt, med unntak av vederlag som opplistet i § 10 nr. 1 annet ledd. Listen er ikke uttømmende, men følgende vederlag inngår ikke i feriegrunnlaget: 

1. «feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret, 

1. andel av nettoutbytte, 

1. fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller 

1. verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.» 

Av det arbeidsvederlaget som inngår i feriepengegrunnlaget, har arbeidstaker rett til å få utbetalt 10,2 % av feriepengegrunnlaget som feriepenger, jf. ferieloven § 10 nr.2.  

For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie økes prosentsatsen for feriepenger med 2,3 %, jf. ferieloven § 10 nr. 3. Det vil si at disse arbeidstakeren har rett til 12,5 % av feriepengegrunnlaget utbetalt som feriepenger.  

For arbeidstakere som er sykemeldt og får sykepenger, regnes sykepenger utbetalt av arbeidsgiver som arbeidsvederlag, jf. ferieloven § 10 nr.4. Det vil si at feriepenger begrense på grunnlag av sykepenger, men på samme måte som etter nr.1 og nr.2. 

Det finnes også egne regler for beregning av feriepenger for arbeidstakere under militær og sivil plikttjeneste, jf. ferieloven § 10 nr. 5. 

Utbetaling av feriepenger 

Den alminnelige regelen om utbetaling av feriepenger fremgår av ferieloven § 11 nr.1 første ledd. Av bestemmelsen fremgår det at «feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien». Hvis arbeidstaker krever det, kan feriepengene likevel bli utbetalt senest 1 uke før ferien tar til. Hvis ferien deles, skal feriepengene fordeles tilsvarende, jf. ferieloven § 11 nr.1 annet ledd. 

Fra hovedregelen i nr.1 fremgår det en rekke unntak i bestemmelsens nr. 2-8. Unntakene går blant annet på: 

• Feriepenger for avviklet ferie 

• Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold 

• Utbetaling ved dødsfall 

• Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven 

• Utbetalingsmåte, trekk i feriepenger mv. 

Ferie for deltidsansatte 

Ferieavvikling for deltidsansatte reguleres på samme måte som for heltidsansatte, jf. ferieloven § 1. Deltidsansatte har samme rett til antall feriedager som heltidsansatte. Forskjellen på heltidsansatte og deltidsansatte er imidlertid at feriepenger beregnes ut fra deltidsinntekten.  

Konsekvenser av brudd på ferieloven 

Brudd på ferieloven kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiveren ikke sørger for at arbeidstakeren får avviklet ferie i samsvar med lovens bestemmelser, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning etter ferieloven § 14. For at arbeidsgiver er erstatningsansvarlig må «arbeidsgiver eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her».  

Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at erstatningen skal omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap. Arbeidsgiversansvar kan derimot lempes dersom det på grunn av «skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv». 

Arbeidstaker kan også klage til Arbeidstilsynet dersom ferieloven ikke følges. 

Ferie og rett til å ta ut ferie uten lønn 

Det er også viktig å merke seg at arbeidstakere har rett til å ta ut ferie uten lønn. Dette kan være aktuelt for arbeidstakere som ønsker å ta ut ekstra ferie utover det lovpålagte antallet feriedager. Arbeidsgiver må godkjenne dette, og det må være en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Andre viktige forhold 

Internasjonale perspektiver 

Ferie er en universell rettighet som sikrer arbeidstakere hvile og fritid. Ulike land har ulike regler og praksis for ferieavvikling, men felles for mange land er at arbeidstakere har rett til en viss mengde ferie hvert år. Internasjonale konvensjoner, som ILO-konvensjonen om betalt ferie, bidrar til å sikre arbeidstakeres rettigheter globalt. 

Ferielovens bidrag til arbeidsmiljøet 

Ferieloven er en viktig del av arbeidsmiljølovgivningen, og bidrar til å sikre et godt arbeidsmiljø. Ved å gi arbeidstakere rett til ferie, sørger loven for at arbeidstakere får nødvendig hvile og avkobling. Dette bidrar til å forebygge utbrenthet og stress, og sikrer at arbeidstakere kan yte sitt beste på jobben. 

Ferieavvikling og arbeidstidsordninger 

Arbeidstid og ferieavvikling henger nøye sammen. Arbeidsgiver må legge til rette for at arbeidstakere får tatt ut sin lovpålagte ferie uten at det går ut over arbeidsoppgavene. Planlegging av ferie må skje i dialog med arbeidstakeren, og arbeidsgiver bør ta hensyn til arbeidstakerens ønsker så langt det er mulig. 

Ferielovens betydning for arbeidsgivere 

Ferieloven er også viktig for arbeidsgivere, da den gir klare retningslinjer for ferieavvikling og sikrer at arbeidstakere får nødvendig hvile. Ved å følge ferieloven kan arbeidsgivere bidra til et godt arbeidsmiljø og en høyere grad av trivsel blant ansatte. Ferieloven bidrar også til å forebygge konflikter og sikre en rettferdig behandling av alle arbeidstakere. 

Konklusjon 

Ferieloven gir klare rammer for arbeidstakers rett til ferie. Den sikrer at arbeidstakere får nødvendig hvile og rekreasjon, samtidig som arbeidsgivere må planlegge ferieavviklingen i samarbeid med arbeidstakerne. Ved å følge lovens bestemmelser kan man sikre en balansert og rettferdig ferieavvikling som bidrar til et godt arbeidsmiljø og økt trivsel blant arbeidstakere.

Her kan du lese om overtid og arbeidstid: Hva sier loven? 

Kontakt oss 

Dersom du har spørsmål angående ferie, feriepenger eller ferieloven kan du ta kontakt med oss i Verito Advokatfirma AS. Det er kostnadsfritt å ta kontakt med oss for spørsmål eller vurdering av din sak. Advokatene våre er spesifisert innenfor arbeidsrett, som omfatter ferie, og kan bistå deg i saker som omhandler dette. Hvis du ønsker å ta kontakt med oss, er det mulig å nå oss på e-post: post@verito.no, eller telefonnummer: 24 02 21 20. 

Artikkelen er skrevet 08.04.2025. 

Vanlige spørsmål