Overtid og arbeidstid er sentrale begreper i arbeidslivet, og det er viktig å forstå hva loven sier om disse aspektene. Det finnes klare regler for hvor mange timer en arbeidstaker kan jobbe, når overtidstillegg skal betales, og hvilke forpliktelser arbeidsgiver har. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av lovbestemmelsene som regulerer arbeidstid og overtid, samt praktiske råd for hvordan både arbeidsgiver og arbeidstaker kan håndtere disse spørsmålene på en lovlig og rettferdig måte. 

Arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøloven er den sentrale loven som regulerer arbeidsforhold i Norge. Den har som formål å sikre et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, beskytte arbeidstakeres rettigheter og legge til rette for samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-1. Loven inneholder blant annet regler om arbeidsmiljø (kapittel 4), ansettelse og oppsigelse (kapittel 14 og 15), og medvirkning og drøftelse (kapittel 8). I tillegg inneholder arbeidsmiljøloven regler om arbeidstid og overtid i kapittel 10, som er tema for denne artikkelen. Artikkelen vil i første omgang se nærmere på hva arbeidstid er. 

Definisjon av arbeidstid 

Hva regnes som arbeidstid? 

Arbeidstid er den perioden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver og utfører arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer per uke. Den nevnte arbeidstiden gjelder for dagtidsarbeidere, og vil typisk være arbeidstakere som har en 8-16 jobb.  

Imidlertid er det ikke alle jobber som opererer med dagtid. For arbeidstakere med andre arbeidstidsordninger, slik som nattarbeid, skift og turnus, er den alminnelige arbeidstiden regulert i arbeidsmiljøloven § 10-4 fjerde til sjette ledd. Det fremgår av fjerde ledd at den alminnelige arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av en uke for arbeidstakere med  

• nattarbeid,  

• døgnkontinuerlig skift og turnusarbeid,  

• samt for arbeid som innebærer at en arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag.  

Med skiftarbeid menes «arbeidstidsordninger med ubekvem og uregelmessig arbeidstid i bedrifter og institusjoner hvor driftstiden går ut over vanlig dagtid på hverdager, på søndager og/eller på høytids- og helligdager», jf. Skiftarbeiderutvalgets innstilling i 1979 kapittel II. Mens det med turnusarbeid refereres til «arbeidstidsordning som brukes i arbeid som varer utover vanlig dagtid hvor flere arbeidstakere eller arbeidslag avløser hverandre etter en plan som er bestemt på forhånd», jf. Skiftarbeiderutvalgets innstilling i 1979 kapittel II. 

For helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid, samt arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprenging av bergrom under jord, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av en uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 femte ledd. 

Det er følgelig viktig å være oppmerksom på at opplysninger om den daglige og ukentlige lengden og plasseringen av arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid som foretas utenfor den alminnelige arbeidstiden, blir dermed ansett som overtid, ved mindre det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5. 

Normalarbeidstid 

I mange bransjer er normalarbeidstiden fastsatt til 8 timer per dag, fordelt på 5 dager i uken, noe som gir en total på 40 timer per uke. Noen tariffavtaler og bransjestandarder gir kortere arbeidstid, ofte 37,5 timer per uke. Dette gjelder særlig i offentlig sektor og i visse tariffbundne yrker. I disse tilfellene kan arbeidstakere dra nytte av bedre arbeidsforhold, som er ment å fremme en bedre balanse mellom arbeid og fritid. 

Overtid 

Hva regnes som overtid? 

Overtid er arbeid som utføres utover den avtalte arbeidstiden og er regulert av arbeidsmiljøloven § 10-6. For at arbeid skal regnes som overtid, må det oppfylle følgende krav: 

• Arbeidsgiver må pålegge overtiden 

• Arbeidet må overstige den alminnelige arbeidstiden som følger av arbeidsmiljøloven (se over) 

• Overtiden må begrunnes med et særlig og tidsbegrenset behov 

Overtidsarbeid skal ikke være en fast ordning, og arbeidsgiver må dokumentere behovet. Dette kan omfatte situasjoner hvor virksomheten opplever uventet høy arbeidsbelastning, eller hvor det oppstår uforutsette hendelser som krever ekstra innsats fra de ansatte. Dersom arbeidsgiver har mulighet, skal han i tillegg drøfte nødvendigheten av overtiden med arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 tredje ledd. 

Grense for overtid 

Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid en arbeidstaker kan jobbe: 

• Maks 10 timer per uke 

• Maks 25 timer per måned 

• Maks 200 timer per år 

Dersom det inngås en særskilt avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, kan dette utvides til 20 timer i løpet av en uke, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer på en måned og 300 timer i året. Grensen for overtid kan ytterligere økes ved å sende søknad til Arbeidstilsynet. Dersom Arbeidstilsynet godtar søknaden, kan arbeidstaker jobber overtid inntil 25 timer i løpet av en uke og 200 timer i løpet av et halvt år. Det er viktig at slike avtaler er godt dokumentert, og at begge parter er enige om vilkårene for utvidet overtid. 

Når kan arbeidsgiver pålegge overtid? 

Arbeidsgiver kan kun pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsbegrenset behov. Dette kan være: 

• Uventet sykefravær 

• Produksjons- eller kapasitetsproblemer 

• Ekstraordinære situasjoner som krever merarbeid 

Dersom det ikke finnes en saklig grunn, har arbeidstakeren rett til å nekte overtid. Arbeidsgivere bør derfor være nøye med å vurdere og dokumentere behovet for overtid og sikre at arbeidstakerne er informert om årsakene bak overtidsarbeidet. 

Overtidstillegg 

Arbeidstakere som jobber overtid, har krav på overtidsbetaling. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6 11.ledd skal overtidstillegget være på minst: 

• 40 % tillegg til ordinær timelønn 

Mange tariffavtaler gir imidlertid bedre betingelser. I enkelte bransjer, særlig innen helsevesen og industri, kan tillegget være 50–100 % for arbeid på natt, helger eller helligdager. Dette sikrer at arbeidstakere som jobber på ugunstige tidspunkter, får ekstra kompensasjon for sin innsats. 

Arbeidsgivers plikt til å føre oversikt 

Plikt til dokumentasjon 

Arbeidsgiver har plikt til å føre oversikt over arbeidstid og overtid. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-7 skal denne oversikten være: 

• Tilgjengelig for arbeidstaker 

• Innsynsberettiget for Arbeidstilsynet 

• Nøyaktig og oppdatert 

Dersom arbeidsgiver ikke fører en slik oversikt, kan dette medføre sanksjoner fra Arbeidstilsynet. Å ha en nøyaktig og oppdatert oversikt over arbeidstid og overtid er avgjørende for å sikre rettighetene til arbeidstakere og unngå misforståelser eller konflikter. 

Arbeidstakers rettigheter 

Rett til overtidstillegg 

En arbeidstaker har alltid krav på overtidsbetaling, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 11.ledd. For å unngå misforståelser bør arbeidstakere være klar over sine rettigheter når det gjelder overtidsarbeid, og sørge for at de får riktig kompensasjon for ekstra arbeidstid. 

Rett til innsyn 

Arbeidstakeren har rett til å be om innsyn i arbeidstid og overtidsregistrering. Dersom arbeidsgiver bryter reglene, kan dette rapporteres til Arbeidstilsynet. Det er viktig at arbeidstakere kjenner til sine rettigheter og vet hvordan de kan gå frem dersom de opplever brudd på arbeidstidsbestemmelsene. 

Kontraktsvilkår 

Arbeidstidsbestemmelsene skal alltid fremgå av arbeidskontrakten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6. Eventuelle endringer må være skriftlige. Dette sikrer at både arbeidsgiver og arbeidstaker har en klar forståelse av vilkårene for arbeidstid og overtid, og at det ikke oppstår uenigheter om arbeidsforholdene. 

Tvisteløsning

Dersom det oppstår uenigheter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan saken løses gjennom: 

• Dialog og forhandlinger 

• Hjelp fra en fagforening 

• Arbeidstilsynet kan veilede og treffe vedtak 

Arbeidstilsynet har myndighet til å pålegge arbeidsgivere å rette opp brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Dersom partene ikke klarer å løse konflikten på egen hånd, kan de søke hjelp fra en tredjepart for å finne en rettferdig løsning. 

Arbeidsmiljøloven § 10-13 inneholder regler om hvilke tvister som må behandles i tvisteløsningsnemnden før den bringes inn for domstolene. Ifølge bestemmelsen må tvister angående: 

• rett til fritak fra nattarbeid, jf. § 10-2 andre ledd 

• rett til fleksibel arbeidstid, jf. § 10-2 tredje ledd 

• rett til redusert arbeidstid, jf. § 10-2 fjerde ledd 

• rett til fritak fra overtidsarbeid, jf. § 10-6 tiende ledd 

behandles av tvisteløsningsnemnden før den bringes inn for domstolene. Tvister om andre bestemmelser i kapittel 10 kan bringes direkte inn for domstolene. Likevel anbefaler vi alltid å forsøke dialog og forhandlinger før man tar saken til retten.  

Ferie og fritid 

Arbeidstakere har også rett til ferie og fritid. Ifølge ferieloven § 5 har arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie per år. I tillegg har arbeidstakere mulighet til avspasering for pålagt overtid. Dette kan være et alternativ til overtidsbetaling dersom begge parter er enige om dette. Å sørge for tilstrekkelig ferie og fritid er viktig for å opprettholde god helse og trivsel blant arbeidstakerne. 

Praktiske råd for arbeidsgivere og arbeidstakere 

For å sikre at reglene om arbeidstid og overtid følges, anbefales følgende tiltak: 

• Arbeidsgivere bør planlegge arbeidstiden nøye for å minimere behovet for overtid. 

• Arbeidstakere bør holde egen oversikt over arbeidstid for å sikre at de får riktig betaling. 

• Arbeidsgiver bør gi opplæring i arbeidstidsregler for å unngå misforståelser og tvister. 

Ved å følge disse rådene kan man sikre en bedre forståelse og håndtering av arbeidstid og overtid, noe som bidrar til et mer harmonisk arbeidsmiljø og økt produktivitet. 

Kontakt oss 

Dersom du har spørsmål om arbeidstid, overtidsbetaling eller andre arbeidsrettslige problemstillinger, kan du ta kontakt med Advokatfirmaet Verito AS. Det er kostnadsfritt å ta kontakt for en vurdering av din sak. Ta kontakt med oss på e-post: post@verito.no eller Telefon: 24 02 21 20. 

Vi hjelper deg med spørsmål knyttet til arbeidsrett og kan bistå dersom du mener at arbeidsgiver ikke følger lovens krav. 

Artikkelen er skrevet 19.03.2025. 

Vanlige spørsmål og svar